Høsten 2003 var Nokia på den absolutte toppen av mobilmarkedet og bestemte seg for å ta et enestående steg. De introduserte Nokia N-Gage, en ambisiøs enhet som skulle gjøre slutt på dominansen til den håndholdte Game Boy Advance-konsollen.ance fra Nintendo. Folk og eksperter forventet en skikkelig revolusjon fra denne hybriden. For første gang i historien kunne en fullverdig mobiltelefon med Symbian-systemet, en MP3-spiller, en FM-radio og en kraftig 3D-spillkonsoll få plass i én lomme.
Batteridrevet banebryter og det legendariske elefantøret
Den første generasjonen N-Gage lignet på en meksikansk taco i form. Spilleren holdt enheten i begge hender, og skjermen i midten var portrettorientert, noe som rett og slett var et uheldig format for videospill. Det virkelige sjokket kom da brukeren ville spille en annen tittel. Spillene ble solgt på MMC-minnekort, der sporet var absurd nok skjult under batteriet. Pro For å endre spillet, var det nødvendig å slå av telefonen helt, fjerne bakdekselet, ta ut batteriet, sette inn kortet igjen og starte enheten på nytt. Et annet mål for latterliggjøring var selve telefonen. Ørestykket og mikrofonen var plassert på enhetens øvre kant. For å i det hele tatt kunne ringe, måtte man holde telefonen med den smale kanten mot hodet.
Du kan være interessert i
Tredimensjonale treff og høye anskaffelsespriser
Til tross for designfeilene, tilbød N-Gage en flott spillopplevelse for sin tid. Å bringe jevn 3D-grafikk til en mobiltelefonskjerm var utenkelig i 2003. Serien inneholdt titler som det fullverdige Tomb Raider, Tony Hawks Pro Skater, SonicN eller Call of Duty. Den absolutte perlen og demonstrasjonen av plattformens muligheter var den taktiske perlen Pathway to Glory. Spillere kunne også konkurrere i lokal flerspiller via Bluetooth eller online via N-Gage Arena-dataportalen.
Men denne teknologiske prestisjen kom ikke gratis. Selve telefonen kostet rundt ti tusen kroner da den ble lansert, og prisene på individuelle spill varierte fra 1000 til 1500 kroner. På den tiden var dette på linje med prisene på store titler for stasjonære datamaskiner og klassiske konsoller, noe som var for dyrt for vanlige brukere og sporadiske mobilspillere.
Fotogalerie
N-Gage QD som en feilretting som kom sent
Nokia var godt klar over feilene i den første generasjonen, så i 2004 lanserte de raskt den oppgraderte N-Gage QD-modellen. Den andre generasjonen hadde en mye mer kompakt, avrundet design med en gummikant som beskyttet enheten mot fall og ga den et mer sporty utseende. Den største forbedringen var at øreproppen ble plassert tilbake på forsiden av telefonen, slik at den kunne brukes medoneDen finske produsenten flyttet også minnekortsporet til den nedre ytterkanten, noe som gir mulighet for raske spillbytter på sparket uten å måtte slå av telefonen.
For å redusere både produksjons- og salgspriser måtte imidlertid QD-versjonen inngå smertefulle kompromisser. Nokia fjernet maskinvaredekoderen for stereo MP3-spilleren, FM-radioen og til og med standard USB-til-kabel.oneSelv om andre generasjon var en mye bedre spillenhet med forbedret bakgrunnsbelysning på skjermen og mer komfortable knapper, kunne den ikke redde plattformen. ProN-Gage-prosjektet var et ekstremt dristig eksperiment.
