Da Nintendo lanserte den første Switchen 3. mars 2017, var det få som visste at en av tidenes mest suksessrike konsoller ville bli født. Etter Wii U-ens kommersielle fiasko satset det japanske ikonet alt på ett enkelt kort. Et hybridkonsept som lot deg spille store AAA-titler på TV-en og fortsette i håndholdt modus i løpet av et sekund.
Maskinvaremessig var det et mesterlig kompromiss mellom mobilitet og ytelse. I hjertet av konsollen var et modifisert Nvidia Tegra X1 mobilbrikkesett, supplert av 4 GB LPDDR4 RAM og beskjedne 32 GB eMMC-lagring som kan utvides med microSD-minnekort. Selve kabinettet hadde en 6,2-tommers LCD-skjerm med en oppløsning på 1280 × 720 piksler, og når konsollen ble satt inn i dokkingstasjonen, sendte den et bilde til TV-en i opptil 1080p via HDMI. Dens umiskjennelige ansikt ble gitt avtakbare Joy-Con-kontrollere med bevegelsessensorer og HD Rumble haptisk tilbakemelding, som muliggjorde umiddelbar lokal flerspiller hvor som helst.
Fotogalerie
Den virkelige nøkkelen til den globale trenden var imidlertid spillutvalget. Switchen ble lansert med mesterverket The Legend of Zelda: Breath of the Wild, som redefinerte sjangeren med åpen verden. Det ble etterfulgt av en kompromissløs virvelvind av eksklusive spill. For eksempel plattformspillet Super Mario Odyssey, nestden knallbra racingbestselgeren Mario Kart 8 Deluxe, arenafenomenet Super Smash Bros. Ultimate, eller den eskapistiske moroa fra pandemitiden Animal Crossing: New Horizons.
Den første generasjonen Nintendo Switch viste tydelig at jakten på fotorealistisk grafikk ikke er den eneste veien til spillernes hjerter. Vektleggingen av ren moro og absolutt spillefrihet forvandlet et risikabelt eksperiment til et fenomen som brøt 140 millioner solgte enheter og omskrev spillhistorien for alltid. Jeg har spilt Switchen et par ganger, og det er kjempegøy. Jeg er litt partisk, siden jeg er en stor fan av håndholdt spilling. Jeg spilte min på PSP, og jeg spiller på PS Portal mye oftere enn på TV.
